Toppenprofilen – Emilie Hauan Solvang

 

Emilie setter seg ned i sofaen omgitt av puter og tepper. Hun smiler, og gjennom vinduet bak henne kan jeg se lysene fra alle husene som er plassert oppover i fjellet som stjerner på himmelen.

Jeg er 19 år, og er født og oppvokst i Tromsø. På videregående gikk jeg på toppidrett (håndball) ved Tromsdalen videregående skole. Det var veldig gøy til tider, men andre ganger ikke fullt så gøy for jeg slet en del med en skadet biceps og kunne derfor ikke være med på de viktige kampene, noe som egentlig var ganske kjipt. Så på grunn av denne skaden fant jeg ut at jeg ikke ville fortsette på veien mot å bli profesjonell idrettsutøver, jeg ville heller prøve en annen vei som jeg alltid hadde hatt lyst til, men aldri hadde fått mulighet til å prøve før nå; nemlig teater. Jeg har alltid vært interessert i kreative ting som tegning, maling og teater. Dans synes jeg også er utrolig artig.

Så etter videregående søkte du åpenbart på en eller flere folkehøgskoler siden du går på Toppen nå, så hvorfor valgte du akkurat denne folkehøgskolen?

Jeg søkte på mange forskjellige folkehøgskoler og på mange forskjellige linjer, men bestemte meg for jeg ville gå på teaterlinja ved Vefsn Folkehøgskole Toppen da jeg ble oppringt av teaterlæreren her (den fantastiske Brit). Det hun fortalte om linja og skolen hørtes så kjekt og herlig ut og det var da jeg bestemte meg.

Nå har du jo gått her i fem måneder allerede, så hvordan har det vært å være elev her til nå? Noe uventet eller overraskende som har skjedd?

Jeg er overrasket over at jeg likte så mange av folkene, for jeg tenkte først at når så mange forskjellige mennesker kommer sammen på én plass, kunne man umulig gå overens med alle; at det umulig kom til å gå bra, men så viste det seg at jeg har blitt ordentlig glad i veldig mange her. Mennesker man aldri skulle tro man ville prate med har nå blitt noen av mine aller beste venner.

Hva er det beste med å gå på Toppen?

Etter hva jeg har hørt fra venner og venninner som nå går på andre folkehøgskoler rundt om i Norge, vil jeg si at vi har et veldig godt miljø her. Det er nok bra miljøer på alle folkehøgskoler vil jeg tro, men her på Toppen har vi skikkelig mange flotte folk. Folka varierer jo selvfølgelig fra år til år, men jeg har som sagt blitt skikkelig glad i mange her, så mangel på flotte mennesker har vi definitivt ikke. Lærerne er også skikkelig flotte, og da særlig Brit (kanskje litt partisk av meg siden hun er min teaterlærer, men det er sant; hun er kul og flott). Egentlig er alle lærerne her skikkelig kule og flotte, kjekke, åpne og hyggelige.

Hva er dine beste opplevelser her så langt?

En av mine beste opplevelser må vel bli Stockholmturen. Selv om man kommer veldig nært folk veldig fort på folkehøgskoler generelt, ble teaterklassen ekstra godt sveiset sammen under studieturen. Vi kom så sykt tett på hverandre på den turen, mye tettere enn vi allerede var, samtidig som vi opplevde mye nytt, kjekt og hadde det superkos. Den første teateroppsetningen ”Eventyret” må også være noe av det kjekkeste vi har gjort. ”Eventyret” er et veldig åpent manus (11 sider med sammenhengende tekst som ikke er delt opp i replikker), så jeg var litt engstelig for at vi ikke skulle få det til. Vi måtte skape karakterene, dele teksten opp i replikker og finne på mange av handlingene selv. Det skulle også være en underholdningssekvens i teaterstykket som vi skulle lage, men jeg har alltid likt å lag og finne på ting, så det var egentlig veldig gøy. Det var veldig interessant å arbeide med karakterutvikling av min karakter i denne forestillingen siden det ikke var noen faste karakterer eller oppdelte replikker. Vi hadde altså utrolig mye kreativ frihet, noe jeg likte veldig godt.

 Hva her vært din største utfordring så langt?

Min største utfordring må vel ha vært å vaske klær. Jeg har krympa så utrolig mange av klærne mine at du ikke ville trodd meg om jeg så hvor mange det er som har blitt for små. Før jeg kom hit kunne jeg ikke vaske klær og det tok mye prøving og feiling for å komme dit jeg er nå i dag, men jeg vil tro at jeg har lært det nå. Jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv nå haha.

Emilie ler litt og sukker et lettelsens sukk. 

Hvorfor eller hvordan har det vært bra for deg å gå på Toppen?

Jeg har både blitt mye bedre i teater enn det jeg var, og valgfagene har også gjort at jeg har turt å utfordre meg mye mer enn det jeg er vant til. Jeg gikk for eksempel på skriveverksted som ble holdt her på skolen av forfatteren Tor Martin Leines Nordaas. Jeg tør å være mer meg selv og ta de valgene jeg selv vil og å ta utfordringer jeg ellers ikke ville tatt. Å bare kjøre mye mer på, det tror jeg er den største forskjellen etter jeg begynte på Toppen.

Nå er det ikke så mange måneder igjen av skoleåret (uheldigvis), så hva ser du fram til i fremtiden etter dette året?

Jeg må vel studere en gang i livet, men ikke rett etterpå. Jeg har litt lyst til å reise, men etter dette året her har jeg egentlig veldig lyst til å fortsette med teater. Året her har satt i gang gnisten inni meg til å bli en liten teaterflamme som har vokst seg større og større og jeg har blitt enda mer sikker på at teater er noe jeg vil fortsette med. Det er jo kjipt å ha noe man alltid hadde ønsket å gjøre, men aldri hadde gjort, ikke sant? Så jeg tror jeg vil fortsette med teater og se hvor det fører meg.

Elina Aurora Tang Wa Pedersen