Toppenprofilen Emilie Hauan Solvang

I julas bloggserie Toppenprofilen, ser vi oss tilbake og plukker fram noen «gamle» toppenenfolk. Hva skjedde med dem etter at de var på Vefsn Folkehøgskole Toppen? Hva gjør de i dag, og hva husker de fra tiden på Toppen?  I denne bloggen skal vi hilse på Emilie Hauan Solvang som gikk på Toppen 2016/2017 og var stipendiat der 2017/2018. Det er jo ikke veldig lenge siden, så vi har den sprudlende og sporty tromsøværingen friskt i minnet.

Hvorfor ble det Vefsn Folkehøgskole Toppen?

Jeg begynte på Toppen fordi jeg ønsket å utfordre meg selv og gjøre noe helt nytt. Så jeg begynte på teaterlinja. Jeg hadde holdt på med idrett hele livet mitt, og ville utvide horisonten min. Jeg hadde alltid drømt om å gjøre noe annet, og på folkehøyskole kunne jeg gjøre dette. Jeg hadde et søskenbarn som hadde gått der og elsket skolen. Derfor valgte jeg den sammen skolen som han.

Jeg var der i to år og merker nå i ettertid at Toppen er en følelse. Det er en følelse av nærhet og trygghet. Det er opplevelsene med mennesker du aldri glømmer. Det er oppdagelsene jeg gjorde om meg selv. Vennene jeg aldri trodde jeg skulle få. Jeg er på Toppen igjen hver gang jeg møter en jeg gikk på folkehøgskolen med. Jeg tenker også på  Toppen når jeg møter nye mennesker. Da minnes jeg hvordan jeg fikk mine nære venner på FHS.

Hva var det beste med Toppen?

Jeg møtte kjæresten min Mats på Toppen, og i desember har vi 4 års jubileum. Det er det beste <3

Hva har du gjort etter du reiste herfra?

Det er kun 2.5 år siden jeg forlot Toppen. Etter det begynte jeg å studere. Jeg dro ned til Trondheim på NTNU og studerte Drama og teater. Der var jeg i to år.

Det var egentlig meningen at jeg skulle dra på utveksling til Asia i år, men Corona stoppet den. Derfor valgte jeg å jobbe i Tromsø dette året, siden jeg er født og oppvokst her. Corona gjorde at jeg søkte til en by der jeg allerede hadde et nettverk, for det er vanskeligere å bli kjent med nye folk under pandemien. Jeg har vært så heldig denne høsten å få jobbe i NRK i Troms. Her har jeg lært veldig mye av mine fantastiske kollegaer. Jeg har deltatt i prosessen med å skape en helt ny dokumentar barne-tv-serie som skal komme nå i romjulen.

Jobben i NRK har inspirert meg videre. Nå er jeg i en planleggingsfase med et eget prosjekt som jeg tenker å starte på nyåret. Nå jobber jeg med research. Jeg er en person som elsker å lære og synes nye utfordringer er supert. Derfor har jeg også begynt i Tromsø Hockey i år. Her har jeg funnet et fantastisk idrettsmiljø og gøye utfordringer.

Når du ser tilbake, hvordan har tiden på Toppen påvirket deg?

Jeg lærte mye på Toppen om meg selv og andre. Jeg tror at tiden man endrer seg mest er de første årene etter videregående. For da er man ikke lenger omringet av barndomsvenner. Du er ikke lenger i et miljø som definerer deg, du kan definere deg selv. Jeg tror jeg har utviklet meg til det bedre etter Toppen. Skolen har mange forskjellige typer linjer, dette betyr også at mange forskjellige typer folk kommer sammen. Det er ikke alle vil man bli bestevenn med, men alle disse menneskene kan man lære noe av. Du kommer så tett på folk, og lærer å se alle sider av folk. Alt det fine, det triste og det vonde. Dette tror jeg hjelper meg i møte med folk i dag.

Jeg gjorde ting der som gjør meg veldig flau i dag, men som jeg aldri ville vært for uten. Fordi jeg var i et trygt miljø turte jeg mer. Det er tross alt bedre å angre på det man gjorde i stedet for det man ikke gjorde. Jeg har tidligere alltid likt å jobbe alene i skoleprosjekter. Ikke fordi jeg ikke er en sosial person, men på grunn av dysleksien min. Jeg følte jeg dro gruppen ned når jeg gjorde ting med dem. Jeg jobbet veldig veldig hardt, men lå alltid under de andre faglig. Jeg trur jeg ble mer komfortabel med meg selv på Toppen, for det var ikke lenger et krav om den type prestasjon. Jeg skulle bare være meg. Her skulle jeg prestere i relasjonsbygging og det å være meg selv.

Hvilke planer har du i jula da?

Jeg har for første gang flyttet inn i en leilighet der bare jeg og typen bor. Da jeg uheldigvis ikke lærte selvkontroll på godteriinntak på Toppen, skal jeg i julen spise alt for mye julekaker. Jeg er allerede godt på veg. Jeg skal invitere nære og kjære på besøk for å ha en unnskyldning til å servere og spise god mat. Bortsett fra å spise mat, skal jeg i julen planlegge videre på fremtiden min. Jeg skal tro på meg selv og mine evner, og forsøke å satse drømmen min. Ønsk meg lykke til, for jeg blir nok å trenge det.

Ja, vi ønsker Emilie all mulig lykke til med både julen og nyåret. Det var veldig hyggelig å mimre noen år tilbake sammen med deg! Ha riktig god jul oppe i Tromsø <3