Det har vært en lang periode med strålende sol, bitende kulde og mye snø her i Nord Norge. Klassene på Idrettsseksjonen på Toppen har en del felles turer og aktiviteter og på tirsdag bestemte vi oss for å dra på skitur i vintersola.

En liten skitur som ble litt mer

På Toppen samarbeider de aktive linjene (Fjellsport og Kajakk, Friluftsliv Lett og Idrett ALT) ofte med aktiviteter og turer sammen. Så har det seg sånn at Caroline, lærer på Friluftsliv Lett har blitt helt hekta på hundekjøring. «Hvorfor ikke ta med et par hundespann?», sier Caroline. Og så er vi i gang. En liten skitur blir fort en skitur med hundekjøring. Og så var det meldt litt vind da. Og hva er vel bedre enn å bruke den vinden til litt kiting?

Skitur, bålkos og sol

Tyve minutter fra skolen ligger et stort friluftsområde vi bruker mye. Perfekt for en fin skitur. Vi la ut i lag, alle tre klassene, noen i hundespann, og noen på ski. Og noen hengende etter hundespann på ski.

Da vi hadde kommet et lite stykke inn i villmarka fant vi et flott område i skogholtet med sol og le inne ved trærne slik at vi kunne ha bål og kos. Men utpå sletta rett ved blåste vinden over et stort åpent område.

Hundekjøring

«Det er ganske fascinerende at hundene gidder! Det er helt enormt med energi i disse Alaska huskiene» sier Ulf etter å ha styrt et hundespann alene for første gang.

«Du så hvordan noen av hundene var helt ville og stod på, med tunga hengende ut på snøen og full kraft i selen. Lederhunden la føringen for hvordan resten av gjengen skulle dra. Og det intense ønsket deres om å få dra sleden – så mye støy og glede i hundespannet  sekundene rett før de drar. Det er helt ubeskrivelig. Så blir snøankeret som holder sleden løftet opp. Hundene får viljen sin, det blir helt stille og det er bare snøen som knirker, vinden som suser mens de stormer innover skogområdene.»

«Som lærer for idrett er det jo litt spesielt å observere, det er mange fellestrekk med en idrettsutøver. De har et enormt driv i å gi alt, det kan sees på som en ordentlig idretssprestasjon.»

Snøkiting

«Nei, jeg har aldri prøvd kiting før. Det så du kanskje?» Sandra på Friluftsliv flirer.

«Det var vanskelig å få med seg beskjedene for hvordan man styrer kiten. Det var vrient i starten, fordi den fikk fort litt stor fart og så ble jeg dratt bortover og rett på trynet. Det var ganske mye krefter. Jeg trodde det var om og gjøre å styre kiten mest mulig. Men skjønte fort at da skapte man mest kraft, hehe.»

«På slutten begynte jeg derimot å få god kontroll. Jeg skjønte forskjellen på venstre og høyre, og at man ikke trengte å styre den så mye. Så da jeg holdt den rolig gikk det mye bedre, og det var ganske lett egentlig. Hjertet pumpa skikkelig da vi holdt på, men jeg er så glad for at jeg fortsatte selv om det var i overkant utfordrende. »