fbpx

La oss få presentere vår nye lærer Aleksander Leines Nordaas. En ekte filmentusiast og Mosjøværing – dønn dedikert!

Til høsten begynner du som lærer på den nye linja NETTSERIE hos oss. Det hadde du jo ikke trengt… Hva fikk deg til å ta en slik jobb?

Siden 2008/2009 har vi i filmmiljøet i Mosjøen jobbet iherdig for å bygge et bærekraftig miljø rundt produksjonene våre. Vi har brukt så å si utelukkende lokalkompetanse for å utvikle fagfunksjoner og arbeidsplasser, kontra det å leie inn etablert kompetanse utenfra. På denne måten bygger vi et varig miljø, som ikke reiser ut igjen når produksjonen er over. Vi har bygd miljøet stein for stein, og selv etter 8-9 år har vi egentlig bare fortsatt begynt.

Og det er her kommer Nettserie-linja inn for min del. Når Toppen ser det vi driver med, og gutser med å satse på en linje i samme sjiktet, da kan man rett og slett ikke gjøre annet enn å backe opp. Løfter man dette fram sammen til en med tiden etablert linje, hva har vel ikke dette å si for filmmiljøet i Mosjøen? Og det å være linjelærer, selv på deltid, er noe jeg aldri har gjort før – men i samme ånd som at vi gjennom flere år har utviklet kompetanse der det før ikke var noe, så gjør jeg nå dette selv. Så selv om tid- og prosjektskabalen tok litt tid å legge, så var dette såpass viktig å få til, slik at man fikk det til 🙂

Hva gleder du deg mest til?

Å bli inspirert av hva de unge filminteresserte skaper. Nå er jeg vel på papiret fortsatt regnet som «ung filmskaper», men likevel, når man har vært i bransjen selv en stund, så tror jeg at man kanskje blir litt blind på hva vi tror ungdomsmålgruppa vil ha, hva de ser på og hvorfor. Så jeg gleder meg til å bli inspirert og lære selv, og selvfølgelig samarbeide med nye folk, som forhåpentligvis også etter hvert blir kolleger.

Mosjøen……? Er det ikke sånn at man bør være i Oslo eller en annen storby for å gjøre det bra innen film?

Nei – neste spørsmål! 😉 Neida, for min del vil jeg faktisk si tvert om – i alle fall slik bransjen har blitt. Det er bare å se til musikken, hvor alle med en laptop og et headset kan slå seg opp og ut. Det samme gjelder nå film. Utstyr, båndbredde – det tekniske ligger til rette, så det er i bunn og grunn kun opp til ens eget hode, altså hvilke ideer og visjoner man har. Jeg tror det var det som skjedde med «Thale», som for det meste er spilt inn i pappas kjeller.

Joda, miljøet i Oslo er større, så det krever mer å sette i gang en større produksjon i Mosjøen enn i sør. Så man må se litt realistisk på det når man velger å bosette seg her og lage film. Det blir altså ikke en «Ringenes Herre»-produksjon her med det aller første. Men hvem vet, kanskje om 20 år? Fram til da bygger vi stein for stein, med ideer og visjoner som bindemiddel. Og for min del er nettopp det grunnen til at jeg ønsker å holde på med film og serier; Det å hele tiden prøve å skape noe nytt, sammen med folk som skjønner verdien av og ser gleden i det å bygge bransje sammen.

Hva gjorde at det ble film som ble din vei å gå? Hvem har inspirert deg?

Det der har også jeg lurt på 😉 Men jeg tror altså det begynte med at jeg som 10-åring fikk låne pappa sitt gamle øk av et videokamera (som på den tiden kostet to månedslønner), og fikk slippe til med å lage familiens julevideo. En helt forferdelig sjøsyke av en video, men jeg hadde det utrolig gøy. Og det hadde jeg også i de kommende julene – til jeg etter hvert også utvidet opptakene til de andre årstidene. Og plutselig jobbet jeg bare med film – rett og slett fordi det begynte som noe gøy. Og det har vært viktig for meg å ivareta. Er det ikke gøy, så er det heller ikke noe poeng i å gjøre det.

Jeg er fryktelig dårlig på regissør-navn og den slags, så jeg aner egentlig ikke hvor inspirasjonen kommer fra. Jeg har imidlertid sett mye film og serier, og man henter jo i grunnen inspirasjon fra alt man ser – bra og dårlig – så jeg tror ikke det er én enkelt regissør eller film, men alt samlet. I skrivende stund har jeg akkurat pløyd gjennom alt av «Skam» – og du snakker om inspirasjon! Ikke bare ift innhold, manus og regi, men kanskje ikke minst ift at ubeskrevne blad, altså de unge skuespillere her til lands, kan holde et skyhøyt nivå. Unge folk som bare kommer inn og viser den etablerte bransjen hvordan man gjør det – det er inspirasjon!

Hvilken utdanning har du tatt?

Jeg har to år filmskole bak meg; ett år på MI (nå Norges Kreative Fagskole) og ett år på Noroff. Etter det følte jeg at jeg hadde fått lært det jeg trengte for å gå ut og starte på egenhånd, så da etablerte jeg Yesbox sammen med to kolleger,og levde på studielån mens vi produserte vår første spillefilm, «Sirkel». Er det én skole jeg ikke ville vært foruten, så var det nettopp denne produksjonen. Det å gå løs på en helaftens, nullbudsjetts spillefilm som 22-åring var rimelig bratt, men man lærte utrolig mye – spesielt av alle feilene. Så er det ett råd jeg har ift utdanning, så er det å bruke den tiden til å prøve å feile – masse!

Hvilke bragder er du mest stolt av så langt?

I forhold til film/serier, så står det mellom «Thale» og nettserien «Made in Mosjøen». Førstnevnte fordi man til slutt fikk ut en svært ambisiøs visjon. Det krevde bokstavelig talt blod, svette og tårer gjennom tre år – men så kom man også i mål, og vel så det. «Made in Mosjøen» har en annen grad av stolthet, primært knyttet til Mosjøen og folkene her. Dette var på mange måter et dugnadsprosjekt, og det at over 250 aktører – helt ukritisk – bare stiller opp for deg og ditt svært merkelige manus, det er fortsatt rørende den dag i dag. Og heldigvis gikk også dette prosjektet litt bedre enn man kunne håpe på, så jeg håper å kunne gjøre en sesong 2 om ikke så altfor lenge 🙂

Hvilke visjoner har du for linja?

Jeg liker ambisiøse og hårete mål. Joda, mål skal være realistiske, men for min del må det være en drøm og en knyttneve inni der. Personlig blir realistiske mål rett og slett litt for urealistiske – for hvis man ikke tenker hvor langt det egentlig er mulig å komme, så har man heller ikke vært realistisk med seg selv. Resultatet blir da at man når målet, blir mett, og man slakker av i forhold til det som kanskje var det optimale målet – men som man ikke turte å ytre for seg selv og andre.

Min visjon for nettserie-linja er at elevene koker opp ideer og serier som når ut internasjonalt – som når lengre enn mine egne og andres prosjekter. For hvorfor ikke? Det er mulig, spesielt i en bransje der hvor ingen vet hva som er the next thing. Og når forutsetningene foreligger, hvorfor ikke da bare prøve? Når det er sagt, dette er ikke noe jeg forventer skal skje. Det er også en fallgruve for motivasjon og kreativitet – det å satse alt på ett kort, og så går det ikke. For mest sannsynlig, så blir det ikke millioner av views – fordi man «konkurrerer» med et massivt antall filmer og serier der ute. Men det er mulig å treffe nåløyet – og Nettserie-linja ved Toppen har i grunnen like stor sjanse som alle andre. Og i forsøket, så er visjonen min for linja at elevene skal inspireres til å hele tiden lage mer film – både utover det som jeg legger opp til i undervisningen, samt kanskje minst etter året er omme. Og da aller helst i Mosjøen 😉

Hvem passer denne linja for?

Linja passer best for de som ønsker å fortelle historier, og som er nysgjerrige på hvordan man kan gjøre det. For det er ingen mal lenger, og for meg er dette noe av det mest spennende med bransjen for tida. Kino og NRK er ikke lenger den eneste måten å få ting ut på – i det hele tatt.

Teknisk filmerfaring er ellers vel og bra det, men på ingen måte et krav for å bli tatt opp på linja.  Målet er heller ikke her å utdanne filmfotografer, klippere eller lydteknikere – det tar flere år med skole og erfaring. Tanken min er å lære alle det de trenger for å få fortalt den historien de ønsker i levende bilder.

Du holder jo ikke bare på med film. Hva er du opptatt med nå om dagen?

Akkurat nå er jeg opptatt med å lansere et med-utviklet app-basert reiselivskonsept ved tittel «Bædi & Børdi» – Barnas reiseguider i Norge», samt utgivelse av min andre barnebok «Mister Mjukis». Samtidig har jeg begynt manus- og finansieringsprosessen for sesong 2 av «Made in Mosjøen», i tillegg til at jeg rekrutteres lokale huldre til et kortfilmprosjekt. Så ja, det er litt forskjellige prosjekter om dagen, og jeg føler meg egentlig litt som en unge i en fornøyelsespark. Man stresser rett og slett litt med å rekke over alt som er morsomt og spennende!

Nå er det snart sommerferie. Hvilke planer har du?

I heimen har vi foreløpig én plan for ferien, og det er at de voksne skal prøve å overleve i tre uker med tvilling-turboer på to år 🙂 Men med is, familie-backup og Bukkene Bruse på repeat satser jeg på at jeg er mer eller mindre in one piece til høst og skolestart!

Vi ønsker Aleksander hjertelig velkommen i Toppenfamilien og gleder oss stort til et spennende skoleår!