Årets første gig med Laptopmusikerne!

Laptopmusikerne på Vefsn Folkehøgskole Toppen ble oppringt av HELGELAN 2017 med etterspørsel om de kunne stille med noe musikalske innslag. Tidligere har Toppen brukt å sende “Bandlinja” på slike arrangementer. Derimot, med Toppens “nylige” oppretting av Laptopmusikerlinja, så falt det denne gangen ganske naturlig å gi oppdraget til “Laptop-squad 2017”! Hvor godt passer det ikke å sende elever utrustet med data som sitt hovedinstrument for å spille, på nettopp ett data-lan!? Det måtte jo nesten bare bli slik 😉

Det er alltid spennende når elevene blir sendt ut på sin aller første konsert utenfor skolens vegger. Her skal de ikke bare representere Vefsn Folkehøgskole som skole, men også den nye generasjonen av fremtidens musikere – Laptopmusikerene! Her virker det som om fallhøyden kan være høy, men med helproft lyd og lys utstyr fra Mosjøen Lyd & Lys i ryggen, samt ett publikum som er over gjennomsnittlig interessert i datamaskiner i brystkassa – lå alt til rette for en braksuksess av en konsert.

Elevene på Laptopmusikk har av tidligere erfaring spilt konserter med band osv, så for de fleste var dette var ingen “ny opplevelse”. På toppen av å ha spilt instrumenter har mestparten også har hjemme på “gutterommet” i opp til flere år.
Ingen tvil om at de hadde forutsetninger fra begge verdener for å få til dette nye, spennende prosjektet: live elektronisk musikk!

Etter å ha rigget seg opp i gamle studioet, var planen å øve masse! Tidligere scene-erfaringer eller ei, Laptoppen er et relativt “nytt” instrumentet for de fleste! Dette tatt i betraktning, var ideen uansett å ta den elektroniske musikken ut av “gutterommet” og spille den så “live” som overhodet mulig.

 

Elevene ble delt inn i 3 grupper, hvor de videre selv måtte diktere sin egen arbeidsplan fremover mot konserten. De måtte bestemme hvilket musikalsk materiale de skulle spille, om de skulle lage noe selv, covere en annen låt osv osv.
Med 3 forskjellige grupper, endte vi selvfølgelig opp med 3 forskjellige arbeidsplaner, fremgangsmåter og varierende musikalske uttrykk.

Gruppe 1 bestemte seg for å covre “Ed Sheeran – Bloodstream”, men det ene ledet til det andre og de endte opp med en mashup av både Bloodstream og “The xx – Intro”.
Dette ble heftig! Her måtte både Jørgen Holtskog og Robin Aarseth ha både fingre og hodet på rett plass for å komme seg igjennom stykket! Det er mye knapper å trykke på og med tunga rett i munnen kom de seg gjennom. Råtøft!

 

Gruppe 2 ville også covere. De valgte “Kygo – Serious”, og ville fremføre den på sin egen måte. Her var mye instrumentalister samlet, som resulterte i et lydbilde med både tradisjonelle instrumenter og elektroniske elementer.  Henrik Myklebust på gitar/vocal, Adrian Hoigari på Bass og Alexander PaulsenPush2 (Ableton kontroller). Her presenterte de gode kvaliteter på både bass, gitar, sang, produsering og arrangering, Grupper 2 fikk visst at man gjerne kan mikse elektroniske og tradisjonelle elementer i samme setting for å lage noe nytt! Tøøøøft!

 

Gruppe 3 gikk derimot en helt annen retning. De bestemte seg nemlig for å “lydsette” en “fortelling”, også kalt “soundscaping”.
Temaet ble noe som: “Finmarksbataljonens siste kamp mot de Mongolske krigsstyrker”. Dette ble veldig interessant.

Emil Basso utførte sin førstegangstjeneste på Push2! Oppgaven var å kontrollere foley og diverse lydeffekter (som bål, vind, ravn/kråker) samt spille elektroniske trommer! Dise fargelagt med filter, klang og andre effekter man sjeldent hører i det tradisjonelle trommelydbildet. Her gjør Emil en bra jobb, og vi vet det ligger overveldende mye øving bak!
Henrik Soot trakterte klassisk gitar og presenterte låtens primære akkordprogresjon – samtidig som han fargela lydbildet med “pistolskudd i det fjerne. Dette oppnådde han med å plugge gitar gjennom Ableton og manipulerer live lyd med effekter. Ved å skrape plekter mot bruen av gitaren, legge på både ping pong delay, klang, filter og grain delay – skapte Henrik en illusjonen av “skudd i det fjerne”. Veldig kult.
Tony Molvik rigget opp ett sett med “strykere” og spilte melodi, bass og akkorder. Samtidig kontrollere gitareffektene til Henrik Soot! For å ta det videre ett hakk, presenterte Tony også ett lydbilde med mongolsk strupesang på toppen av det hele. Helt fantastisk originalt utført og et særegent lydbilde bare laptopmusikere kan få til i bandsammenheng.

Alt i alt var gutta veldig fornøyd med årets første gig. Jeg tror de fikk åpnet ett par nye dører inn til nye og spennende prosjekter fremover i tiden. Her er så mange muligheter at man blir nesten svimmel!

 

Sjekk videoen nedfor for ett sammendrag fra konserten, da vell! =)

Var ikke det kult!? Jeg er sikker på at vi får høre masse nytt og spennende på Laptopfronten utover tiden som kommer =)

Å gjøre en forskjell?

 

Regjeringen har foreslått å kutte statsstøtten til folkehøgskolene og i studiestøtten som ungdommene får når de går på folkehøgskole. Dette betyr et kutt på 45 millioner kroner som kan ha store konsekvenser for tilbudet. Er regjeringen klar over hva dette innebærer for ungdommene våre?

Det har aldri vært mer bruk for folkehøgskolene i Norge. Vi på Vefsn Folkehøgskole Toppen har full skole andre året på rad.  100 elever er her for å finne tilbake til gode levevaner, motivasjon og mestring etter mange år på skolebenken med karakterpress og eksamensangst. I folkehøgskolen ser vi at elevene har målsettinger om å få venner, personlig utvikling, bedre mental helse og utfordre seg selv. Vi som er folkehøgskolelære ønsker å stimulere elevenes motivasjon og gi dem gode levevaner som kan være med på å gi en god psykisk helse. Som skole gir vi dem et balansert kosthold og gode rammer for nok søvn. På timeplanen ser vi viktigheten av å gi dem et variert aktivitetstilbud som gir mestring sammen med andre hvor det oppstår gode vennskap som vil vare livet ut.

Folkehøgskolen er en arena hvor vi ønsker å ha tid til den enkelte og ha mulighet for å imøtekomme den enkeltes ønsker og behov. Ved å kutte i støtten til folkehøgskolene vil det gå ut over mulighetene for å følge opp den enkelte. Skolene vil måtte kutte i antall ansatte pr elev. Som lærer på Friluftsliv Lett er jeg opptatt av å kunne gi elevene den oppfølgingen de fortjener. I samtaler med elevene får jeg mange gode tilbakemeldinger om deres personlige utvikling som folkehøgskoleelev. Derfor synes jeg det er absurd at regjeringen nå foreslår å ramme dette viktige tilbudet.

Folkehøgskolenes friluftslivslinjer har tidligere blitt kritisert for å drive som turoperatører. At elevene er på turer innebærer så utrolig mye mer enn turen i seg selv. Motivasjon, trivsel, kunnskap, sosialt fellesskap og personlig utvikling er fokus på disse turene. Når vi er på tur må elevene lære seg å samarbeide. De må sammen opparbeide seg felles rutiner for å oppnå mestring på tur. Det å være på tur skaper en helt spesiell relasjon mellom elevene. De lærer hverandre å kjenne, de oppdager nye sider ved hverandre. Vi på Friluftsliv Lett var på en høsttur i Børgefjell hvor vi sammen skulle gå langt i variert terreng. Denne turen var en skikkelig utfordring for alle. I etterkant sier elevene at det var det gode samholdet som fikk alle til å gjennomføre den 62km lange turen.

Det vi observerer er at elevene støtter hverandre gjennom samtaler, gir råd til hverandre og finner løsninger når det oppstår utfordringer. Gjennom de 5 ukene elevene har gått på folkehøgskole har de allerede blitt bevist på sin egen rolle og ser verdien av hverandre i gruppa. De har utviklet en omsorg for hverandre som vi ikke ser maken til i andre skoleslag.  Dette betyr at turen er en dannelsesreise!

Friluftslivet gir elevene en personlig modning, en sosial utvikling, mer glede i hverdagen og bedre selvbilde som er med på å skape mer psykisk balanse i hverdagen. Som lærere møter vi daglig utfordringer med elevenes psykiske helse. Folkehøgskolene er en fantastisk arena for å komme elevene i møte og ta dem på alvor.

I timeplanen til Friluftsliv Lett ønsker jeg å gi elevene noe å glede seg over. Det er viktig for dem å verdsette de små og store tingene rundt seg som gir glede for deg selv og andre. Den mestringen elevene fikk etter å ha gjennomført den lange turen over Børgefjell kan ikke beskrives i ord. Det er deilig å kunne gjøre en forskjell!

Friluftsliv 101

Nå går høstferien mot slutten og vi er på vei tilbake til vakre Nordland.  Vi har vært på skolen i over 5 uker, hvor vi har hatt god tid til å bli kjent, og finne våre gode og litt mindre gode sider. Nå regner vi oss selv som veteraner og allvitende. På Friluftsliv LETT har vi kjempet mot naturen i Børgefjell, utforsket både de Syv Søstre og Dønnamannen, kajakkert på Helgelandskysten og gått opp på Øyfjellet, både på den ene og andre måten. På disse ukene har vi lært mye forskjellig, og funnet ut flere do’s and do not’s, og læringskurven har vært bratt for oss alle.

Endringen fra blokker, skyskrapere og trafikk til fjell, skog og mygg/knott har gått fint, og det ser ut som klassen er veldig tilpassningsdyktige, når de får litt tid på seg. Det verste som vi ikke har funnet i skauen til nå, er en varm dusj. Heldigvis så venter alltid den hjemme (hvis ikke de andre på avdelingen har brukt opp det varme vannet, da).

Det vi har lært til nå, er at det faktisk er nødvendig med 5 pakker kjeks. Mari ble ledd av første dagen på tur, men når vi alle hang med hodet, var slitne og sure, så kom Mari til unnsetning.  Det viste seg at gjengen bare var tom for energi, og stemningen steg med en gang kjeksen var konsumert.

Noe som vi dessverre ikke har blitt så mye bedre på, er å holde orden i sekken. Uansett hvor godt vi pakker, så må vi alltid tømme sekken for å finne den ene tingen som har havnet nedrest i sekken. Selv om tingene vi har med på tur har sunket fra 3749 til 15, så er det fortsatt bare kaos. Vanlige uttalelser etter teltet er slått opp ”åja, der var den”, ”hvor er <livsviktig gjenstand> ?, har du sett <den livsviktige gjenstanden> ? ”,  ”Hvorfor har du med deg <ubrukelig ting> ?”.

Noen andre ting vi har lært er at hvis du har lyst på en hard, innskrumpet laksefilet, kan man legge den i en bålgrop i 3 timer. Laksefilet fungerer av en merkelig grunn ikke på samme måte som et stort lammelår. Vi har også erfart at slippers eller ”campsko” er noe som bør prioriteres. Sykt kjipt og gå i de våte fjellskoene i campen. En tredje ting som vertfall Sirill har erfart, er at hengekøye er det beste å sove i. Så lenge det ikke regner. Slik at hun må krype inn i teltet. Og vekke de andre. Hver natt.

Konklusjonen som vi har blitt enige om i klassen, og det viktigste vi har funnet ut av, er at knott er teit.

 

 

FØRSTE GANG PÅ SCENEN

Vår første produksjon, “Løperen” av Mattias Anderson, handler om mobbing. Man møter karakterer som alle har problemer, men håndterer dem forskjellig. Stykket er trist men har en dyp og meningsfull undertone som kan være vanskelig å se ved første øyekast.

 Vi begynte med å kutte ned manuset betraktelig for å finne vår essens av stykket. Manus var langt og hadde mye overflødig materiale. Etter at vi hadde kuttet manus og renskrevet det begynte vi med rolleutdeling.

Det var Storm Hauke Korsfur som spilte hovedpersonen i stykket. Tidligere har han aldri drevet med noe ordentlig teater.

“Når vi har hatt teater forestillinger på barneskolen har jeg pleid å være bak scenen, jeg ønsket aldri noen rolle i stykket før nå. Men i de siste tre årene har jeg drevet en del med rollespill, dette har motivert meg til å ville drive med teater” forteller Storm.

  • Hvordan var det å begynne med produksjon så fort?

”Det var stressende og ganske overveldende, men vi fikk det til å fungere på en eller annen måte. Det var en del stress, en del gru og glede, men mest av alt var det spenning. Det var mest gøy” Sier Storm mens han ler.

  • Hvordan synes du det gikk?

”Jeg synes det gikk kjempebra, overraskende bra! Med tanke på at det var vår første produksjon er jeg utrolig fornøyd med resultatet. Vi fikk til den ønskede effekten på publikum. Det var ganske intenst å grave i dybden i dette stykket. Det var veldig mye følelser som kom ut av dette, og jeg har lært veldig mye av å jobbe med dette stykket. Det var en bra opplevelse, det var en lettelse at det var så lett for oss å være så åpne med hverandre. Det gjorde det enklere å forstå og vise hensyn til hverandre” forklarer Storm.

En annen av skuespillerne som heller ikke har noen erfaring med teater er Hanna Dahlstrøm.

  • Hvordan opplevde du denne produksjonen?

”Jeg synes denne produksjonen var stressende, men samtidig veldig morsom å gjennomføre. Jeg måtte gå mye i meg selv og mine egne følelser, som til tider kunne være veldig slitsomt. Jeg synes det gikk overraskende bra med tanke på at det var vår første produksjon. Alle var veldig flinke og vi arbeidet bra sammen for å få dette til å fungere så bra som det gjorde. Jeg er veldig fornøyd med resultatet” sier Hanna.

  • Hvordan var det å grave i dybden i dette stykket?

”Jeg synes det var veldig tungt å arbeide med stykket siden det er veldig trist, men samtidig så er det et fint stykke. Det setter ting veldig i perspektiv og jeg føler at jeg har vokst av å spille det. Noen ganger kunne det være vanskelig å snakke om det som er vanskelig, men jeg er veldig glad for at det var så lett å være åpen med hverandre. Føler at det førte til bedre samhold og respekt innenfor gruppa. Dessuten så var det lettere å jobbe med stykket når vi kjente hverandre bedre” forklarer Hanna.

Tekst og bilder: Elever på Skuespiller – film og teater

 

 

Med havkajakk til Vikdalen

Førre veke var vi i Fjellsport og Kajakk på 2-dagars havkajakktur til Vikdalen. Det var ein spent gjeng som la ut på fjorden torsdagsføremiddagen. 9 av oss sette ut i kajakk, mens dei resterande 6 seilte i seilbåten linjelærar Håvard.

Etter omhyggeleg planlegging, var vi endeleg klare for å dra til sjøs. Vêrmeldinga hadde lova strålande sol og lite vind. Midt ute i fjorden, blåste det brått opp. Bølgjene slo over kajakkane, og det utvikla seg til ei strabasiøs ferd. Mens kajakkarane kjempa mot bølgjene, suste seilbåten bekymringslaust forbi.

Stemninga tok heilomvending, då to i kajakk havna i vatnet. Takka vere flinke medelevar, kom alle seg trygt i land. Vi har hatt god opplæring i kameratredning, så redningsakskjonen gjekk bra tatt vêrforholda i betrakning. Ein triveleg hyttebeboar kom også til unnsetning.

Etter å ha fått reflektert rundt hendinga og roa ned nervane, padla vi vidare til idylliske Vikdalen. Her slo vi leir, og alle gjorde ein god innsats for å skape ein hyggeleg kveld. På menyen stod pasta bolognese. Deretter var det duka for bålkos. Vi hadde stelt i stand pinnebrød og innbakte eple, som vi grilla på bålet.

Dagen etter delte vi oss, og øvde på ulike teknikkar og redningar i kajakk. På ettermiddagen haika nokre med ferja attende til Mosjøen, medan resten seilte oppover i blikkstille vatn.

E-sport tar inn ekstern trener!

Toppen esport har et lag innenfor Overwatch som nå har dedikert en uke til å øve med coach. De har hatt det ganske tøft de første ukene da de måtte delta på Telenorligaen, som er Norges største liga innenfor esport, og fant ut ganske tidlig hva de trengte for å forbedre seg mest på kortest mulig tid. Vi spurte Overwatch laget hvorfor de følte de trenger en coach til skolen:

  • Vi fikk litt tid til å analysere og prioritere hva vi trengte mest, relatert til spillet vi spiller. Vi fant ut ganske tidlig ut at en coach på sidelinjen som kunne lære oss bedre kommunikasjon og samspill var det vi trengte.

Hvorfor er en coach nødvendig?

  • For det meste så trenger man bestandig en på sidelinjen som kan guide en i riktig retning om vi sporer av, og det gjelder all form av sport. En som  kan hjelpe å utvikle oss både individuelt og som et lag. En coach står som oftest på sidelinjen og analyserer og kommer med anbefalinger til hvordan vi kan gjøre det bedre. Han kan også komme med gode innspill og planlegging til hvordan vi kan øve på ting vi gjør feil eller ikke får til skikkelig. I spillet vi spiller er det ofte 10 forskjellige situasjoner som oppstår i løpet av 4-5 sekunder, og da er god kommunikasjon viktig for å håndtere situasjonene best mulig.

Vi leide inn Mikael “mkL” Skjønhaug, som tidligere har deltatt mye internasjonalt, for å coache oss.

Det ble litt dårlig tid til å planlegge en strukturert tidsplan før coachen kom, men det kom oss godt til nytte uansett.

Etter 4 dager med på toppen spurte vi Mikael “mkL” Skjønhaug noen spørsmål relatert til hans opphold her på toppen:

Hvordan er det å få muligheten til å reise rundt å få delta og leve med  esport?

  • Jeg er utrolig heldig som har fått opplevd guttedrømmen, reise rundt møte nye folk og konkurrere er utrolig morsomt.

Hvilken plasser har du reist til tidligere, relatert til esport på et profesjonelt nivå?

  • Jeg har vært i Atlanta i USA, Krefeld i Tyskland, Stockholm og Taiwan der jeg har bodd sammen med lag.

Hva fikk deg til å begynne med coaching, og hvordan gikk du frem med å promotere og utlyse deg selv?

  • Jeg startet å spille Overwatch som en spiller, der jeg spilte med folk som nå er veldig godt kjente proffer. Coaching delen var bare helt tilfeldig fordi et lag som het Gringos (Som ble til NG Blue) tok kontakt med meg om jeg kunne hjelpe til å se over et par scrims og gi tilbakemelding. Etter å ha gjort dette i et par dager falt jeg virkelig for denne delen av esport and the rest is history.

Hvilken forventninger hadde du til toppen da du fikk i oppdrag å komme  hit som coach?

  • Helt ærlig så hadde jeg egentlig ingen forventninger, jeg kom  inn med helt forskjellige ville tanker om hvem jeg ville møte.

Hvordan er resultatet i forhold til forventningene så langt?

  • Med tanke på at jeg ikke hadde noen store forventninger så har det godt bra. Men etter første dagene har ting vært veldig bra

Har du hatt en fin tid så langt her på toppen og føler du deg godt tatt imot?

  • Ja, føler meg veldig godt mottatt av alle på esport linjen og skolen i seg selv.

Du deltar jo i esport innenfor spillet “overwatch”, og det var jo derfor du kom hit. For å coache toppen sitt overwatch lag. Hva synes du om laget?

  • Jeg føler laget kan gjøre det veldig bra hvis de bare fortsetter i riktig retning og holder motivasjonen oppe.

Og hvordan var det å komme hit å trene et amatørlag, i forhold til de proffe lagene du har deltatt med før?

  • Strategien for trening og fremgang må jo gjøres på helt forskjellig måte, de varierer jo mye i personlig ferdigheter og motivasjon fra spiller til spiller på amatørlag så det er mye du må tenke og du må gjøre programmet på en litt forskjellig måte.

Så langt synes vi på Overwatch laget det har kommet til god nytte. Han har fått hjulpet med analysering av tidligere matcher og har gjennomgått hvordan god kommunikasjon skal være, og hvordan vi kan forbedre det. Det gjør det vanskelig å lære avanserte spillstrategier siden laget vårt er så ferskt, men det å ha fått gått igjennom grunnleggende ting relatert til lagspill har gjort oss mer selvsikre som et lag.

Vi synes det har vært utrolig spennende med en trener for laget i en uke, og vi føler oss veldig heldige som har fått den muligheten!